Servomotoren og trinnmotoren er begge likestrøms elektriske motorer. Det høye dreiemomentet ved blokkering (eller oppstart) gjør dem til motorer som ofte brukes i roboter og spesialmaskiner. Disse motorene brukes også til å styre aksene på CNC-freser.

Trinnmotoren

Trinnmotoren er bedre egnet for mindre bearbeidinger. Den enkle oppbygningen gjør den både enkel å produsere og driftssikker.
Når kreftene som virker på rotoren er større enn motorens maksimalt tillatte dreiemoment (verdi i N.m som oppgis av produsenten), oppstår et fenomen med trinntap: motoren forskyver seg utilsiktet, og man hører små «knakk» inne i motoren.
Hvis De freser en del i et litt hardt materiale og matehastighetene på fresen er feil innstilt, utsettes trinnmotorene som driver aksene for trinntap. Det samme skjer hvis hastighetene og akselerasjonene for aksenes bevegelser er for høye.
Problemet er at i løpet av en lang bearbeidingsprosess vil summen av påfølgende trinntap føre til store forskyvninger på fresens akser. Fresen vil ikke ha gått der det opprinnelig var planlagt, og sluttproduktet blir ikke lenger tilfredsstillende.
Trinnmotorer er tilstrekkelige for fresing av små deler og korte prosesser i myke materialer. Men for produksjon av deler i store dimensjoner er de ikke lenger egnet.

Servomotoren

Servomotoren er bygget opp som en trinnmotor, med den forskjellen at den i tillegg har en enkoder. Denne gjør at den kontinuerlig kan kjenne rotorens rotasjonshastighet. Dermed kan kontrolleren vite om rotasjonskommandoen faktisk er utført i sin helhet. Ved trinntap vil man vite om motoren har rotert mindre enn planlagt, og man justerer bevegelsen umiddelbart. Slik unngår man forskyvninger i løpet av bearbeidingsprosessen.
Servomotoren er dermed ikke følsom for trinntap og er derfor bedre egnet til fresing i store dimensjoner. En fresemaskin utstyrt med servomotorer tåler høye akselerasjoner og store forflytningshastigheter på aksene, samtidig som den beholder posisjoneringspresisjonen. De anbefales derfor for produksjon av store deler og der det kreves høy presisjon.

Før vi snakker om Mach3, skal vi se litt på historien bak utviklingen av numerisk styring og fremveksten av G-kode.

Prinsippet for numerisk styring med G-kode (eller ISO-kode)

Med fremveksten av datastyrt numerisk kontroll utviklet Massachusetts Institute of Technology i USA G-kode på 1950-tallet, som har blitt det mest brukte programmeringsspråket innen numerisk styring.

Mer generelt lar ISO-koden, som består av G-kommandoer (men også M, F og S…), deg fortelle datastyrte maskiner, som fresemaskiner, hva de skal gjøre og hvordan de skal gjøre det. G-kode-kommandoer er instruksjoner som angir hvor maskinen skal bevege seg, med hvilken hastighet og hvilken bane, hovedsakelig ved bruk av to metoder: linje eller bue.

Styring av din CNC-maskin med Mach3

Mach3 er en del av MACH-programvareserien, utviklet av Artsoft. Det gjør det mulig å forvandle en datamaskin «til et operatørpanel» for å styre din CNC-maskin. Mach3 er den mest kjente programvaren på markedet. Du kan også importere filer direkte i formatene DXF, BMP, JPG og HPGL via programvarens LazyCam-pakke, som brukes til å konvertere delen din til en verktøybaner for Mach3.

Det er mulig å opprette et fullstendig tilpassbart grensesnitt, i tillegg til å kunne lage M-koder og makroer ved hjelp av VBscript. MACH3-programvaren kjennetegnes også av spindelhastighetskontroll, styring av flere reléer, videovisning og manuell pulsgenerering, med mulighet for fullskjerm og berøringsknapper. Denne programvaren er rik på funksjoner og gir stor verdi basert på behovene til din programvarepakke for numerisk styring.

MACH3 fungerer på de fleste Windows-PC-er for å styre motorbevegelser trinn for trinn ved hjelp av G-kode. Systemkravene til PC-en er ikke særlig høye, og programvaren kan kjøre uten problemer på en vanlig kontordatamaskin. Pentium-, Dual Core- eller Core 2 Duo-prosessorer er tilstrekkelige for å kjøre dette programmet. Installasjonen av MACH3 er enkel og kan kjøres i «demomodus» for testing frem til den låses opp med en lisensfil som vi tilbyr på nettstedet vårt.

Kort sagt ønsker denne programvaren å tilby funksjonaliteten til et operatørpanel på en datamaskin til en lavere kostnad. Men kan den erstatte en numerisk styring på en fresemaskin?